Turnéen hadde allerede tjuvstartet ei uke i forveien da det var Sagavollgrilling og fotballkamp i Tønsberg. Vi var rundt 20 stykker på treffet, og med tanke på at jeg omtrent ikke hadde truffet en Sagavoll-sjel siden vi sluttet, ble det et flott gjensyn. Høydepunktet var muligens da Håvard begynte å skate i det velkjente søndagsantrekket.
Det ble i tillegg tid til både oppdagelsesferder, turer langs brygga i Tønsberg, besøk på Slottsfjellet (som forøvrig er en stein hvis man sammenligner med fjellene jeg fikk oppleve senere på turnéen) og Jahn Teigen-konsert, for de som ville det. Vi som sov hos Håvard prioriterte i stedet fotballkamp og diverse samtaler. Med andre ord en utrolig bra helg.
13. juni reiste altså jeg og Ingvild (Bakken, undertegnedes kjæreste, red.anm.) nordover på tur mot for vår del ukjente trakter. Etter å ha tatt oss god tid med stopp både her og der, kom vi til slutt fram til første overnattingsplass: omtrent midt i Granskauen. Det er bare nesten riktig, vi sov nemlig i skogen i nabokommunen til Gran, Lunner, 20 meter fra grensa til Akershus.
Etter en natt med både dyr som beveger på teltet, og bil som nesten rygger på det, kjører vi videre nordover, og etter nok en lang dag i bilsetet kommer vi oss til slutt over Dovrefjell og til våres første ordentlig stopp, Berkåk i Rennebu. Her fikk vi god mat og gode madrasser av familien Nakken. Det ble også tid til en liten tur opp til et fint utsiktspunkt over Berkåk før vi køyet.
Mandagen var den første hviledagen. Denne dagen skulle jeg få slippe bilkjøring, og i stedet være passasjer da vi tok toren enda lengre nord, helt til Norges 3. største by "trånnjæm". Byen kjent for Nidarosdommen, Rosenborg og en god gjeng med bartemenn. Bartemennene så vi dessverre lite til, men vi fikk oss i hvert fall med oss søstrene Strømsli fra Åfjord, Nidarosdommen, Kristiansten festning og Tyholttårnet, i tillegg til at vi fikk øye på Munkholmen og Lerkendal. Visste dere forresten at heisen opp til Tyholttårnet er laget av Reber, et firma fra Vennesla som begge foreldrene til Ingvild jobber i?
Vi skulle gjerne vært lengre i Trøndelag, men siden vi kun hadde ei uke på oss, var det på tide å kjøre sørvestover mot Sunnmøre. Siden det å kjøre var noe av greia med denne turen, fant vi ut at vi ville kjøre noen omveier, og kjørte derfor ruten: Oppdal - Sunndalsøra - Åndalsnes - Spjelkavik - Ørsta. Vi fikk en fin tur hvor vi fikk se noe av den flotte naturen Norges land har å by på, til tross for at vi denne dagen fikk en god del regn. Vi fant etter hvert ut at det var et system som sa at hvis det var opphold da vi kjørte inn i tunnelen, var det stor sannsynlighet for at det datt ned da vi kom ut igjen.
Turen gikk uansett strålende og da det begynte å bli kvelden hadde vi forflyttet oss til Ørsta og huset til Per-Eirik. Med pizza og besøk av Harald på kvelden var alt bare velstand, og det ble ikke akkurat noe kjipere da vi i tillegg til fjellturen og hytteturen som er skrevet om i innlegget til Ingvild, fikk en guidet tur innover en av dalene i Ørsta, i tillegg til Ørsta sentrum.
Resten av dagen er som nevnt skrevet i innlegget under, derfor tenker jeg at jeg heller fortsetter å fortelle om turen videre. Torsdags morgen skulle vi nemlig ha med oss Per-Eirik og Live videre sørover til Lives hjemsted, Stryn hvor vi skulle overnatte på hytta til Peik.
Middagsinnkjøp ble gjort på kiwi, så i stedet for å betale en god del for lasagnen vi hadde tenkt til å lage, fant vi masse grønnsaker som hadde gått ut på dato og vi gikk i stedet med 300 kr hver i overskudd. Live kom bort på hytta på kvelden og vi fikk også denne dagen tid til en kveldstur med god utsikt før vi sovnet.
Og på turen inn til Stryn fra hytta neste dag skjedde det noe stort i den kjære Ford Escortens liv. Den rundet nemlig 100.000 kjørte kilometer, og telleren nullet helt ut siden det av en merkelig grunn ikke er plass til mer enn fem tall der. Vi fikk heldigvis timet det så godt inn at det skjedde de 10 km Per-Eirik satt på inn til busstasjonen i Stryn.
I tillegg til mye kjøring fikk vi også et besøk i bokbyen i Fjærland og et lite glimt av en av brearmene til Jostedalsbreen. Denne gangen kjørte vi gjennom Sogndal, gjennom Lærdalstunnelen og Gudvangen til Voss, før vi reiste sørover til Norheimsund. Her fikk vi både med oss Steinsdalfossen og en gullfiskdam, før vi besøkte Hilde noen timer. Hun skulle i bryllup dagen etter, så vi fant ut at det beste var derfor å finne en plass å telte mellom Norheimsund og Bergen den natta.
Dessverre var det ikke så lett å finne så mange plasser, men til slutt fant vi en som passet bra. Dessverre var det fjell rett under bakken, noe som gjorde at vi ble ganske leie, så vi fant ut at vi skulle prøve ut hvordan det var å sove i stasjonsvognen.
Det gikk tydeligvis greit for neste dag var vi fortsatt i livet, og turen fortsatte videre til Blindheim. Olav tok oss med på en liten guiding i Bergen, med gode gamle Bryggen og Fløybanen som de store høydepunktene. Dagen ble etter hvert omgjort til kveld og siste natt på turen var et faktum.
Søndagen reiste vi tidlig, siden vi visste det kom til å bli en lang dag. Heldigvis hadde gårsdagens regn nå forsvunnet, og det ble en fin, men lang tur hjem til Vennesla.
Må bare få takke Ingvild for at hun ble med på turen, og selvfølgelig alle jeg traff på denne turen. Det var dere som gjorde at turen ble så fantastisk og vellykket som den ble. Det frister til gjengjørelse. Ellers må jeg beklage at jeg ikke har noen bilder. Omtrent de eneste bildene som ble tatt på turen var av diverse kommuneskilt. Vi fikk faktisk med oss over 70 stk på denne turen, og ikke ett ble gjenglemt. Enkelte bilder kan kanskje bli funnet på Facebook i fremtiden. Ellers har Ingvild T. lagt til noen i innlegget under. Så kan det vel kanskje nevnes at radioen forble av hele turen. Eneste gang det var musikk i bilen med unntak av de to versjonene av E6 vi hørte, var mellom Ørsta og Stryn. Moro.
Igjen tusen takk alle sammen, spesielt dere som lot oss komme på besøk. Nå er klokka ca ti over halv tre og jeg har tannlegetime kvart over åtte, før det senere på dagen bærer videre til vår alles kjære Risøya. Vi snakkes!
(Beklager forresten at det ble så langt, det var virkelig ikke med meningen. Beklager også alle komma- og andre skrivefeil. Jeg er trøtt...)
